PhD Presentations

Selected doctoral dissertations at University of Agder

Ellingsen, Odd Fredrik (2014). Fra Kithara til Les Paul. PhD, University of Agder.

En undersøkelse av gitarens historie, utvikling og teknologi: Endringer sett i et organologisk perspektiv, med vekt på den teknologiske utviklingen som har revolusjonert gitarens idiomi (særegenhet) og utbredelse fra 1955 til 2012.

Avhandlingen er basert på forskning på gitarens historie gjennom de siste 25 år. Organologi betyr egentlig studiet av instrumenter. Det er en deldisiplin innenfor musikkvitenskapen, og er studiet av musikkinstrumenter og deres klassifikasjon. I de senere år har flere grener av musikkvitenskapen blitt implementert i organologien. Det er også i den forbindelse at begrepet 'gitarisme' – en ny organologi dukker opp.

Gitarens historie starter i det dunkle, og navnet framtrer først i antikken som et lyreaktig instrument, langt unna det instrumentet vi kjenner i dag. Dunkelheten fortsetter gjennom middelalderen, og det er først på 1500-tallet vi kan begynne å konkretisere gitarforskningen med instrumenter, og musikalier som skrifter og noter (tablatur), samt utviklingstrekk som peker mot vår tid. Det er lagt vekt på utviklingen av gitaren utover 1900-tallet, og spesielt de teknologiske fremskritt som dannet grunnlaget for oppfinnelsen av den elektriske gitaren på 1940-tallet. Elektrifisering og masseproduksjon har ført til at gitaren er blitt et fenomen i tiden, og det mest anvendte og populære av alle musikkinstrumenter. Faktisk kan man si det så sterkt at gitarens innflytelse på etterkrigstidens populærmusikk/kultur har vært enorm.

Avhandlingen viser aspekter av gitaren som artefakt (kunstgjenstand) og som musikkinstrument. Den viser gitarens historie og utvikling. Den handler om instrumentets magi, og musikkens språk.


Rolfhamre, Robin (2014). The Popular Lute. An Investigation of the Function and Performance of Music in France between 1650 and 1700. PhD, University of Agder.

In this project, Rolfhamre wishes to establish a seventeenth century popular concept focusing on the lute in France between 1650 and 1700. By promoting a more culturally based understanding of French lute music, he tries to unveil some of its functions as a social phenomena. The argument takes a starting point in Robert Middleton’s popular, as presented in his book Studying popular music (1990), together with selected writings by Foucault. Based on these, Rolfhamre maps different cultural groupings within the French society as to unveil how lute music was articulated. Following, he investigates how the construction of ‘musician’ and ‘music’ fits into and fulfil the conception of seventeenth century popular music that he proposes. This study presents an internally contradictory concept of lute music that participates in dialogues between internal and external, self and other, individual and society.


Buanes Djupvik, Marita (2014). King of the Rhythm – Slave to the Beat. Representation of Black Masculinity in Hip-Hop Videos. PhD, University of Agder.

Mainstream hip-hop videos have long been known for their images of scantily clad women, extreme materialism, and misogynistic and homophobic lyrics. In this thesis, Buanes focuses on how these videos represent black masculinity, particularly through the combination of their music and lyrics with their images. She demonstrates the ways in which vocal style, short, repetitive melodic motives, distinctive rhythms and studio effects and samples are able to signify specific aspects of both gender and ethnicity. Using audiovisual analysis, Buanes engages with the representation of black masculinity in three disparate music videos and then compare her conclusions to the cultural, historical and political motives behind what she sees and hears there.

In light of hip-hop’s global impact and popularity, its messages wield considerable cultural power in surprisingly various contexts—in her own country, for example, these videos present an unfortunately tempting yet entirely misleading impression of African American men to hip-hop’s chief audience, young white men. These stereotypes have clear American (and African) cultural precedents, including the dandy and the trickster, that can be traced back to nineteenth-century minstrel shows. This thesis exposes some of those precedents and examines their legacy and its continuing impact on hip-hop artists and audiences today.


Bråthen, Elin Synnøve (2013). Metaphor as a Communication Strategy within a Pop Music Recording Setting. PhD, University of Agder.

Hva forstår en vokalist når en produsent ber henne om å ”synge med puselabben”? Hvordan høres ”spøkelsespop” ut? Hvorfor kan brå dynamiske skifter sammenlignes med ”Wirkola” eller med den hasardiøse aktiviteten ”å løpe utfor kanten av et stup”? Hva har musikkutøving med ”kamikaze” og ”harakiri” å gjøre? Dette er bare en dråpe i det store havet av metaforer som dukker opp i det fargerike musikerspråket som oppstår bak lukkede dører under en plateinnspilling, og som er temaet for doktoravhandlingen.

Doktorgradsprosjektet undersøker billedlig språk hos artist/låtskriver, musikere, produsent og lydteknikere i en reell CD-innspillingssetting. Avhandlingen utforsker metaforene, billedlige ord og uttrykk, som oppstår i musikerdialogen – både i selve beskrivelsen av lyd (“sound”) og når det gjelder forhandlinger rundt musikalske løsninger. Metaforene blir således sett på som ulike kommunikasjonsstrategier.

Prosjektets fokus på språklig dialog gjør avhandlingen interessant og relevant for alle som er interessert i kommunikasjon som generelt tema, i tillegg til de som er direkte involvert i musikk eller musikkrelaterte aktiviteter: musikkstudenter, musikere, låtskrivere, produsenter, musikkbransjen og populærmusikk-forskere.


Askerøi, Erik (2013). Reading Pop Production: Sonic Markers and Musical Identity. PhD, University of Agder.

Alle lyttere er i stand til å oppfatte innholdet i musikken på et svært detaljert nivå, selv om mange kanskje ikke er i stand til å forklare det de hører. Lydmarkører - «sonic markers» - er musikalske detaljer som gjenspeiler og underbygger artistenes identitet.

I avhandlingen undersøker Eirik Askerøi forholdet mellom musikalsk lyd og forming av identitet, og hvordan dette forholdet kan studeres gjennom lesninger av et utvalg pop-produksjoner. Et eksempel er de senere produksjonene til Johnny Cash. Gjennom nærhet i vokalproduksjon og sparsommelig instrumentasjon kan oppmerksomheten rettes mot fortellingen en gammel mann, som gjennom å gjøre honnør til en yngre generasjon artister, får sagt noen velvalgte ord før han dør. Beck trekkes frem som et eksempel på hvordan man gjennom studioproduksjonen kan markere tilhørighet til ulike deler av den musikkteknologiske historien, og hvordan summen av disse elementene danner grunnlag for Becks artistiske persona.

Stemmen er kanskje den mest fremtredende indikatoren på identitet i populærmusikk. Ordene som synges og hvordan de formidles har en sentral betydning for hva som blir formidlet. Musikk er imidlertid mer enn ord og melodi. Gjennom en over 100 år lang opptakshistorie har særegenhet og originalitet når det kommer til produksjon av musikk blitt en integrert del av det musikalske uttrykket. For det første vil lyden av en produksjon kunne gi et bilde av hvor musikken hører hjemme – sjangermessig så vel som i tid og rom. For det andre vil de fleste mennesker kunne knytte en eller annen form for assosiasjon til lyden – soundet – i innspilt musikk.

Man kan snakke om 60-tallssound eller 80-tallssound, om Liverpool-sound eller Motown-sound, eller om sound knyttet til produsenter eller artister. Ofte er merkelappene nært knyttet til teknologien som ble brukt i innspillingene - og kan gi en ide om hvordan musikken høres ut på en måte som i mange tilfeller kan være mer opplysende enn å operere med sjanger- eller stilbetegnelser.

Kjernen i prosjektet har vært å undersøke nærmere hvordan musikalsk lyd kan bidra til å påvirke meningsinnholdet i musikken gjennom mer eller mindre bevisste valg i innspillingsprosessen. Gjennom lesninger av en rekke innspillinger, fra Beck, via Senor Coconut, Promoe, Morrissey og Joy Division til Johnny Cash, har Eirik Askerøi undersøkt hvordan det han kaller lydmarkører kan brukes som fortellergrep i musikken, men også hvordan de dannes i dialogen mellom menneske og teknologi. Lydmarkører er i prosjektet forstått som musikalske koder, som har fått sin mening befestet i en spesifikk historisk kontekst, og som - gjennom bruk i en ny kontekst - tjener en rekke narrative (fortellende) formål i innspilt musikk.

Refbacks

  • There are currently no refbacks.