Fransk, spansk og tysk i ungdomsskolen etter Kunnskapsløftet: styrket eller ikke?

  • Gerard Doetjes University of Oslo
Keywords: Kunnskapsløftet, ungdomsskolen, fagvalg, fremmedspråk, tysk, fransk, spansk, arbeidslivsfag

Abstract

Sammendrag
Et mål med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 var å styrke fremmedspråkenes forholdsvis svake stilling i ungdomsskolen. For å nå dette målet ble reglene for elevenes fagvalg skjerpet inn. Dessuten ble faget praktisk prosjektarbeid, som utgjorde et populært alternativ til fransk og tysk i årene før Kunnskapsløftet, avskaffet. Andelen elever med fremmedspråk økte sett under ett som resultat av dette, og spansk ble på kort tid største fremmedspråk på landsbasis. I årene etter overgangen til den nye læreplanen stabiliserte elevtallene for spansk seg, samtidig som tysk for første gang siden 1990-tallet opplevde en økning. Utviklingen for fransk i årene etter innføringen av Kunnskapsløftet har derimot vært negativ.

Regjeringen har også introdusert et nytt, praktisk alternativ til fremmedspråk: arbeids­livsfag. I dette bidraget undersøkes hvordan fremmed­språkene fransk, spansk og tysk har utviklet seg i årene etter Kunnskapsløftet, sett i lys av innføringen av det nye faget arbeidslivsfag, og sett i lys av endringer i skolenes fremmedspråktilbud lokalt. Bidraget konkluderer med at innføringen av arbeidslivsfag ikke har skjedd på bekostning av fransk, spansk og tysk, og at økningen i elev­tallene for fremmedspråkene samlet sett kan forklares med en ytterligere innskjerping i reglene for elevenes fagvalg. Tyskfagets økning forklares med økt interesse for Tyskland i Norge. Ned­gangen for fransk forklares med et dårligere fagtilbud på skolene i kombinasjon med minsket interesse blant elevene. Kunnskaps­løftets mål om å styrke fremmedspråkenes stilling er dermed bare delvis oppnådd.

Section
Main section